Patella luksasjon

( Kilde : Lars Lønaas : Hund , avl og helse . Maria Davidson : Artikkel i Papillon - posten 1/91 )

Patella, dvs. kneskålen, skal normalt ligge i patellafuren rett foran på bakbeinet,
på høyde med kneleddet. Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren.

Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt på plass.
Den glipper mer eller mindre lett ut av stilling, den lukserer. Dette kan skje på innsiden av kneleddet - medialt, eller på utsiden - lateralt.
Patella luksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass,  men lett kan forskyves til siden.

Det vanligste er at kneskålen lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser,
men det finnes selvsagt unntak fra denne regelen. Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet,
og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder. Patellaluksasjon deles inn i 4 grader,
alt etter hvor store anatomiske avvik som foreligger. Symptomene vil variere fra liten eller ingen halthet,
til det at hunden ikke er i stand til å bruke bakbeina på en skikkelig måte.
Jo høyere grad, jo tydeligere symptomer og jo vanskeligere å behandle.

Medial patella luksasjon

Denne formen for patella luksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder. En kan klassifisere medial luksasjon i fire grader:

Grad 1 : Patella ligger på plass, men lar seg luksere på utstrekt ben, og glipper tilbake på plass med en gang. Mange av hundene som har grad 1, forblir symptomfrie. Det er her små avvik fra normal utvikling av bakbeinet. Grad 2 : Patella ligger vanligvis normalt , men lukseres lett og glipper ikke tilbake på plass . Den forblir luksert til den legges tilbake på plass manuelt eller at leddet strekkes. Grad 3 : Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning. Grad 4 : Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass.

Lateral luksasjon

Lateral luksasjon rammer først og fremst større hunderaser. Lateral luksasjon graderes på samme vis som medial luksasjon.
Når det gjelder små hunder som får lateral luksasjon, så oppstår denne luksasjonen på et senere tidspunkt i hundens liv, gjerne i alderen 5 - 8  år.
Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik, men som følge av en svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner.
Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella. Patellaluksasjon finnes hos de fleste hunderaser.
En finner en overvekt av lidelsen hos miniatyrrasene , spesielt dvergpuddel , pomeranien og papillon.
Det ser ut som om tisper er mere utsatt for patella luksasjon enn hannhunder.
En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse. Arvens betydning for denne lidelsen er ennå ikke helt kjent,
da det ikke er forsket særlig mye på dette. Frekvensen av lidelsen har lett for å øke i takt med en rases popularitet.
Dette fordi det ofte kan være en del innavl innen rasen. 

En skal ikke bruke hunder med patellaluksasjon i avl.
Patellaluksasjon vil vanligvis være til større problem for en hund enn PRA, dette fordi lidelsen oftest oppstår i ung alder,
og fordi den kan være smertefull, noe PRA ikke er. Det er derfor meget viktig at en undersøker hunden
med henblikk på patellaluksasjon, tidligst ved 1 - års alder. Det kan kanskje være en ide å undersøke hunden igjen ved godt voksen alder.