Om oss

Mitt navn er Jannike, og jeg jobber som prosesstekniker for StatoilHydro ved Oseberg Feltsenter. I 2003 ble jeg gift med min bedre halvdel, Bjørnar. Med han fikk jeg en ferdig "pakke-løsning", da han er den stolte far til to flotte gutter, Christer og Steffen. Christer bor med oss på Nordanger, og er lærling på Jotun, og Steffen er lærling på Norzink i Odda. Jeg og Bjørnar har bosatt oss på hans familie-gård på Nordanger, og det er herfra vi har valgt vårt kennel-navn; Ostretunet. Bjørnar's slekt kommer fra Osterøy, og ble fra gammalt av kalt "Ostre-Lars", "Ostre-Magnus" osv. osv.

For veibeskrivelse, klikk på kartet under (ved manglende kart, klikk her for kart:)

Det er for tiden ikke så veldig gårdsdrift på Nordanger, vi har solgt de siste oksene og hestene har gått til hestehimmelen... Vi får se om ikke det tar seg opp igjen når huset er ferdig oppusset, og vi har tid og overskudd til å begynne på resten av gårds- bygningene. Drømmen er å en gang starte hundepensjonat, det blir spennede å se hva fremtiden vil bringe!

Min første nærkontakt med hund skjedde allerede som nyfødt, da jeg hadde eventyrblandingen Bamse til å passe på meg i mine første leveår. Han vokter trofast ved min side, og vek aldri fra oppgaven sin. Så kom Kingen inn i våre liv. Han var en eventyrblanding med bl.a schæfer i miks'n, og nydelig pen. Jeg var nå kommet meg opp av baby-stolen, og var ivrig rundt omkring på egne eventyr. I min lille verden var jeg nok ikke den letteste å få fatt i, men mine foreldre trengte bare å rope på Kingen, og så kom jeg kjapt etter! Vi fulgte hverandre i tykt og tynt, sov sammen under stuebordet, hvilte oss i gresset og hadde mange eventyr vi to. Sorgen var stor når halen til Kingen kom inn i en påhengsmotor, og ryggen hans stod ikke til å redde....

Etter Kingen gikk min far til innkjøp av en renraset schæfer, ved navn Hector. Han var nok uten tvil en enmanns-hund, og respekterte aldri noen andre enn min far. På tross av gode linjer på stamtavlen, så var Hector bløder, og døde av et sår på foten som aldri ville gro......

Tiden gikk, og min mor "skulle aldri mer ha hund". Så da var det nok en gang min far og jeg som tok sjefs-avgjørelsen. Vi overtok en cocker spaniel ved navn Prince, og han opphøyde seg selv til den nye aristokraten på Mjøs (der vi bodde). Han dirigerte sjåførene på melkebilen med hard hånd, og passe hoven holdning. Han var snill som dagen er lang, tjukk som en medisterpølse, og med en stor forkjærlighet for å spise gråstein.....!

På min 14-års dag kom det enda en hund inn i mitt liv, nemlig schæfervalpen Rex! Han ble min oppgave å ta vare på, og stoltheten var stor når gutten kunne sitt, bli, dekk osv. Det ble mange turer i skog og mark med oss to, og det var ingen som var så god å ty til når støtte og trøst behøvdes, min kjære venn..... Rex ble bare 7 år, han fikk store problemer med bakbeina, og på slutten sviktet det meste av indre organer. Det var ingenting annet å gjøre enn å la han sovne inn.... Etter Rex og Prince ble det stille........

Helt til jeg flyttet sammen med Bjørnar på Nordanger. Jeg kom over en annonse, der det stod: "Belgisk fårehund omplasseres." Jeg konsulterte raskt en hundebok, og avtalte med Bjørnar at "hvis det er en svart eller schæfer-farget hund, så reiser vi å ser på henne!". Noe motvillig ble han med til Bergen for å se på hunden, og Misja kom inn i våre liv.

Jeg er sikker på at hun hadde en 7. sans på hvem av oss som trengte overtaling, for straks vi satte oss ned i stuen til hennes eiere, så gikk hun direkte bort til Bjørnar. Han kikket ned på henne, og hun plasserte hodet i fanget hans.... Så kikket hun opp med tidenes Ivo Caprino-øyne, og da var det gjort. Misja ble vår, og siden har det ikke vært noe annet enn belgere for oss, pluss en liten hvit mittelspitz som er plassert i "kat(t)egori katt"! Neo og Tamlin er gutta-boys på groenendael, og har det kjempeartig sammen. Pernille er mittelspitzen, det lille, hvite, uskyldige trollet fra de finske skoger... I tillegg har vi våre to katter med heeelt ordinære navn; Pudding'en og Pillepus'n. Pudding er sjefen i huset, og Bjørnars favoritt (fordi han er verdens mest klysete katt!). Pille'n (som han kalles til dagen) er min kose-klump, og han eeelsker å krype inn i den varme belger-pelsen og sove der.....

Det var litt om oss, ta gjerne kontakt om det skulle være noe du lurer på?

C";) Vennlig hilsen Jannike

---

 

My name is Jannike, and I am 28 years old. I live together with my husband Bjørnar on our small family-farm, and we both work as process-engineers in the oil industry. We have four dogs living with us at home, three belgian sheepdogs (groenendaels): Misja, Tamlin and Neo and we also have one mittelspitz-girl: Pernille. They are with us almost everywhere, and the dogs are truly a part of our family.

I think it is a lot of fun to travel to dogshows, and it is always nice to meet new dog-friends around the world. In addition to showing dogs, I am a big fan of agility. Me and Tamlin are training for agility-competitions, but we haven't quite had the time to get as far as I'd like yet. But we have all the time in the world, so it's no stress for us, just a lot of fun! :-)

As Pernille gets older, I hope to show her off as much as possible, and also train and compeed in agility with her, if she likes the sport. (I am convinced that she'll love it, because I've never seen a dog so full of sparks and enthusiasm!)

What more is there to say about us then?

As a breeder, I feel that we are in still very much in the beginners-fase. We've only had two litters so far. Our Misja was the mother to the first litter, and Pernille to our second., and although it was/is a lot of hard work, I knew immediately that I wanted to breed more puppies. I've had a wonderful time following up the litter and their new families, and the puppies  from the first litters has now gotten three years already. The time flies way to fast....

Tamlin was going to be our big stud-male, but unfortunately his two, little "things" between his legs didn't want what we wanted (they hid from us...), and therefore he now lives happily as a neutered male. We love him just as much, and it would never be a solution to give him a new home, just because he can't reproduce himself!

But we have many, promising dogs for the future: Our four females (Pernille, Agnes, Sari, Haimèe and Dina) and five males (Ram, Ravi, Neo, Micki and Marco ) will hopefully be healthy and happy, and suitable for exciting combinations in a few years. We try to be very selective when we decide which family the "coming star" will live with, but our most important goal for us is always to make sure that the dog lives a happy, full life. Winning shows and breeding is concidered as a bonus, if the dog has a good life, that is what matters to us, and not how much he/she reproduces!

The english version of the page is unfortunately not fully developed yet, but I hope you'll find the information you seek?

I am always available if you have any questions, so don't hesitate to contact me.

Also, if you would like us to link to your page, send me an e-mail, and I will paste a link shortly.

Kind regards,  Jannike and Bjørnar
email us here.
Telephone: (0047) 56 37 10 50
mobile: (0047) 975 98 365 or also: (0047) 48 15 71 01.

For map/route planner, click at the map below (if the map is missing, click here for map :)